Det er egentlig litt synd at jeg ikke har et kamera på jobb i dag, for i såfall hadde dere skjønt bedre hva eplemassakre var for noe.

Uansett, jeg har fått for meg at mye jeg spiser om dagen er mye bedre i biter. Som for eksempel epler – det er mye mer digg å sitte å spise eplebåter enn å tygge løs på et helt eple. Synes jeg. Derav endte jeg i dag med en eplemassakre på jobb – noe mine kollegaer kunne bekrefte – da jeg ikke akkurat går rundt med en skarp kniv i veska.

Det eneste jeg fikk tak i kantina var en vanlig, slu smørekniv og resultatet kan dere da sikkert forestille dere selv. Kutte hele epler med en sånn kniv er hvertfall ikke det letteste jeg har gjort

Men godt ble det! Et annet eksempel jeg også har om dagen, er Japp. Jeg er egentlig ikke så veldig sjokolademenneske, men i det siste har jeg hatt helt dilla på Japp. Men jeg synes det er mye bedre å enten kjøpe en pakke som har 2 * 30g eller to pakker som er 30g hver, enn å kjøpe en stor sjokolade.

Og så er de absolutt best hvis de er litt kalde.

Ja, jeg vet jeg er snål… Men kanskje det egentlig handler om å føle at man har litt mer kontroll over mengden man spiser?

Nå gleder jeg meg igjen veldig til å komme godt i gang med treningen igjen, etter å ha hatt en hel uke (nesten) med helt fri. Det var vel veldig på tide for å si det sånn, for det har vel ikke skjedd så langt i år at jeg har hatt så mange dager fri.

Men etter graderingen var jeg veldig sliten, og selv om motivasjonen kom veldig sterkt etterpå for å fortsette å jobbe videre mot neste gradering og andre mål så var ikke kroppen fysisk like klar til å fortsette. Restitusjon er jo kjempe viktig, og det vet jeg jo veldig godt selv også – men det er ikke alltid like lett å la seg selv få ta fri flere dager i strekk. Man får nesten litt dårlig samvittighet av det

Men så er det jo minst like viktig å huske på at hvis man glemmer å ta nok fri over lang tid så kommer man til å trenge mye mer fri i strekk når man plutselig møter veggen et sted der fremme. Og da er det mye bedre å bare få tatt noen dager når man trenger det

Denne posten føler jeg er ganske annerledes enn alt annet jeg har skrevet om til nå, men som jeg tidligere har nevnt så forlovet vi oss i fjor sommer. Det er jo da ganske så naturlig å etterhvert begynne planlegge et bryllup

Og det er veldig gøy, men allikevel minst like utfordrene. Vi har egentlig ikke bestemt oss for noe som helst bortsett fra at det mest sannsynlig blir på sensommeren til neste år. Så forhåpentligvis er vi allerede i gang tidlig nok med litt av planleggingen.
Akkurat nå så er det egentlig “hvor” som er det første som skal på plass. Vi har snakket mye om et tradisjonelt bryllup her hjemme i Norge, samtidig som jeg også leter litt rundt om informasjon om bryllup i utlandet. Vi er utrolig glade i å reise begge to, og vi trives godt i sol og varme så et lite bryllup med kun de nærmeste samlet på en sydhavsstrand høres ikke så dumt ut det heller.. Og så heller ta en bryllupsfest med hele familien når vi er hjemme igjen

Det er så mye muligheter at det egentlig er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men spennende er det og så får vi bare se hva vi etterhvert finner ut av

Har du noen gode tips om gode informasjonskilder og inspirasjon, både i Norge og utlandet, så bare legg igjen en kommentar eller send meg en mail

Phew, nå er jeg straks på vei til dusjen og så senga etter en ganske lang dag. Det er fullt fokus på trening nesten hver eneste dag for min del, og i tillegg skal jeg også forsøke få trent litt strikk hver eneste morgen – for å både forbedre styrken i beina men også bli mykere..slik at jeg kan bli enda bedre til å sparke

Men det er ingen tvil om at det også tar litt på – jeg er ikke akkurat vant til så mye trening, med 2 * kickboksing trening, 2 * intervalltrening samt 2 * styrke trening i uka. Pluss strikktrening, push-ups (som jeg er kjempe dårlig på) og pull-ups (som jeg er enda dårligere på). I tillegg burde jeg fått inn enda en økt for mer teknikktrening når det gjelder kickboksingen – arg, hvordan skal man rekke alt?!

I dag har jeg uansett vært veldig flink. Etter en kjempe koselig kveld på Friday’s i går sammen med Silja – etter en kjapp intervalløkt etter jobb – med masse god mat, og som så vanlig ble mye senere enn planlagt, klarte jeg endelig komme meg opp tidlig i dag for strikktrening før jobb. På 5 timer søvn. Jeg fungerer egentlig ikke med noe særlig mindre enn 7 (Alex kan skrive under på det) timer og etter en lang dag på jobb har jeg nå vært på to kickboksingtreninger etterhverandre – både nybegynner og videregående.

Førstnevnte er for å få trent mer teknikk, men jeg fikk ikke så voldsomt mye ut av den treningen i dag så der må jeg finne på noe lurere. Eventuelt må jeg bare bruke samme tiden til å terpe selv – men da må jeg først få noen innspill på hvor jeg ligger hen sånn teknisk sett nå. Men videregående trningen i dag var veldig god, mye bra sparring selv om jeg fikk et par påminnelser om at jeg må bli mye flinkere til å holde guarden min

Nei jeg får komme meg i seng. Avslutter med et av de få fine bildene som kommer fra kampsportforalle.no – en side jeg som sagt er kjempe fan av, men samtidig ble jeg sint på meg selv når jeg så alle feilene jeg gjør. Men da har jeg hvertfall et action-kickboksing-bilde jeg kan bruke her (Og ja, det er meg )

Nå sitter jeg og forsøker få i meg smoothien min slik at jeg etterhvert også kan tenke på å finne senga. Det er sen trening om dagen så da blir det også litt sent i seng, men jeg regner med det skal gå seg til etterhvert. Siden vi kom oss opp grytidlig i dag morges (hvertfall etter mine standarder) så ble det litt søvn mellom middag og trening også.. Tror det er derfor jeg i det hele tatt er i live akkurat nå

Kjempe deilig trening, første gang tilbake i fullt utstyr og en god del sparring. Moro!!! Og vanskelig..og litt slitsomt. Tror jeg kommer til å kjenne det godt i morgen tidlig. Fikk også noen litt positive tilbakemeldinger i løpet av treninga, og det hjelper alltid på motivasjonen – for det er alltid litt hardt å komme i gang igjen etter ferie.

Jeg håper jeg snart får tid og ro til å få planlagt litt trening fremover også. De faste treningene vil innebære mye sparring fremover og trening rundt dette, så det å terpe basisteknikk er noe jeg må få inn selv i tillegg. Det samme gjelder jo for å holde i gang fysikken når det gjelder både situps, pushups, spensthopp og rygghev. Så på toppen av dette skal også kondisjonen forbedres, samt at det er noen andre treninger som er faste jeg også kunne tenke meg å hive meg med på etterhvert hvis tidsskjemaet strekker til. Skjønner ikke hvordan jeg skal få til alt og i tillegg ha litt sosialt liv utenom, men jeg regner med at en gyllen middelvei vil dukke opp når jeg får tenkt litt mer på det

Etter å ha diskutert litt av hvert med noen forskjellige venninner i det siste, så fikk jeg lyst til å skrive et lite innlegg som på en måte er rettet inn mot janteloven – derav tittelen. Vi har snakket en del om både det kroppsfokuset media og verden rundt oss presenterer, spesielt for unge jenter – og hvor utfordrene det må være å vokse opp nå.

Jeg innbiller meg hvertfall at det har blitt værre siden jeg gikk på barne- og ungdomskolen, selv om det var mye sånt som preget hverdagen da også. Janteloven synes jeg lå veldig i bakgrunn hele tiden under oppveksten. Man skal ikke tro at man er noe, og hvertfall ikke noe bedre enn andre. Da blir man bare sett på  som selvopptatt og egoistisk. Allikevel synes jeg at det er litt synd at ikke vi skal få lov til å føle oss litt mer vel med oss selv. Jeg har hvertfall i mange år hatt problemer med å godta meg selv, og kanskje spesielt utifra det kroppsidealet vi får tredd nedover ørene våre.

Jeg langt ifra noen syltynn person, og med hofter og lår så er det en naturlig konsekvens at vekta ikke kan bli kjempe lav. Samtidig vil de fleste si at jeg er slank, men det er utrolig hvor mye det faktisk antall kilo har å si – spesielt når man er litt yngre. Jeg fikk en gang en kommentar om “Veier du såååå mye?!!!” når jeg og noen venninner en gang snakket om hvor mye vi veide – og det har sittet igjen i mange år etterpå. Følelsen av å alltid skulle bli tynnere for å bli pen har ligget i bakhodet.

Faktisk så tror jeg først det er nå de senere årene jeg har klart å mer godta meg selv slik jeg er. Det har kanskje også noe med at menneskene rundt meg har blitt eldre, og man har blitt mye flinkere til å kunne gi hverandre ros og komplimenter i stedenfor å være misunnelig. Så egentlig beveger vi oss kanskje sakte men sikkert bort ifra janteloven når vi blir eldre. Det føles hvertfall ut som om jeg har mer lov til å være fornøyd med meg selv enn hva jeg hadde tidligere

Men det å være ung i dag tror jeg er værre enn før. Jeg synes kroppsidealet har beveget seg enda mer mot et ideal som få noen gang vil nå. Det værste er at jeg tror ikke man er fornøyd når man når det heller, fordi det er så psykisk at man ser ikke det samme bilde av seg selv som andre gjør. Jeg synes det er skremmende å høre hvor opptatt 8 år gamle jenter er av vekt. Det kan ikke være bra at dette er noe som venninnegjengen begynner å fokusere på i så ung alder, for det må bli enda vanskeligere å bli fornøyd med seg selv.

Jeg uttalte her om dagen at jeg gruer meg litt til oppveksten dersom jeg en gang skulle få en datter. Selvfølgelig vil man som forelder gi all den kjærlighet og støtte som man kan, og gå foran som et forbilde som er fornøyd med seg selv. Usikkerhet hos foreldre hjelper hvertfall ikke på ei ung jente sine tanker.

Vel, jeg hadde vel i grunn ikke overbevist meg selv helt om at i dag skulle bli så veldig mye bedre enn i går – og godt var det. Fordi det ble egentlig det stikk motsatte.

Erstatter til dagen@ifi kom i orden tidlig i dag, så det var greit. Men det gjensto jo en haug av ting! Fikse noe spiselig å dele ut på standen, fikse quiz, informasjonsflyere, plakater, premier – og ja, stort sett det aller meste som skulle stå igjen.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk så mye hjelp som jeg gjorde fra designerene våre, hvis ikke hadde jeg aldri hatt sjans til å komme i mål. Men når da printeren de bruker på toppen gikk i stykker og vi måtte hastesende en ordre til et trykkerisenter i stedenfor for at dette skulle gå i orden, må jeg innrømme at skuldernivået mitt var vel høyt.

Når jeg kom hjem var jeg hvertfall totalt utslitt og ikke akkurat mye til selskap. I morgen blir det en lang dag på stand på IFI på Universitetet her i Oslo så det spørs om det blir så mye bedre tilstand etter det. Men etter i morgen så er det hvertfall roligere – frem til jul i det minste

De aller fleste har vel allerede oppfattet det, men det er ingen tvil om at høsten sniker seg fremover. Jeg har selv litt blandede følelser for dette – jeg er glad i skjerf og varme klær, kunne ligge på sofaen inne og lese en bok og drikke kakao under et teppe og bare slappe av. Det er liksom litt mer godtatt at man holder seg hjemme og sysler med sine egne ting. Jeg er jo veldig glad i å lese og i tillegg fant jeg utrolig mange kule ting jeg har lyst til å forsøke meg på etter jeg var innom Panduro butikken her i Oslo en tur (et veldig farlig sted forresten). Spesielt har jeg lyst til å forsøke lage meg noen sånne makrame armbånd, synes de er kjempe fine!! Henger kanskje litt etter moten her, men pytt pytt.

Men høsten har sine negative sider også. Det blir mørkt og det blir kaldt, etterhvert er det mørkt når jeg står opp og mørkt når jeg kommer hjem fra jobb. Akkurat det er ganske deprimerende. Jeg har en ting som gjør hverdagen litt enklere, og det er at jeg har en sånn Philips Wakeup Light vekkerklokke. Den er jeg strålende fornøyd med, og selv om jeg kanskje ikke alltid våkner av den før den setter på radioen, så gjør den det utrolig mye enklere å komme seg opp av senga på morgenen fordi det er allerede lyst i rommet når du lukker opp øynene.

Men vi får jo ikke unngått å gå inn i denne årstiden uansett, så det er jo bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Vi skal jo nå straks en uke til litt ekstra sol og varme, det blir utrolig deilig for å få sommerfølelsen til å vare bittelitt lenger. Forhåpentligvis blir det en utenlandstur til varmere strøk i februar også, jeg synes vinterhalvåret er utrolig mørkt og kaldt.

Men en ting kan man jo ikke motsi om høsten, og det er at den første perioden er fantastisk vakker

Noen ganger så skjer det noen ting rundt en som får deg til å tenke litt ekstra over diverse aspekter. For min del har det i det siste dukket opp flere situasjoner der måtehold er en gjenganger.

Man tenker kanskje ikke så mye over det i det daglige, men måtehold er faktisk viktig i mange situasjoner. Både når det gjelder kosthold, trening, alkohol og økonomi – for å nevne noen ting der jeg hvertfall føler at det er viktig.

Jeg vet selvfølgelig at man ikke kan dra alle under en kam, og det er ikke det jeg forsøker på her. Så jeg håper ingen blir fornærmet over noe jeg skriver, for det er virkelig ikke meningen. Men kanskje noen vil kjenne seg litt igjen i noen av tingene.

Innenfor kosthold så har vi i huset blitt mye flinkere med måtehold, spesielt i form av godteri og brus men også når det gjelder mengden mat. I stedenfor å spise altfor store måltider bare et par ganger om dagen, har vi blitt flinkere til å spise oftere og mindre. Oftere kommer som regel som en ganske naturlig konsekvens av å spise mindre, så hovedutfordringen er nettopp å minske posjonene. Et tips som har fungert ypperlig for oss er å bruke mindre tallerkner! Det er helt utrolig hvor mye psyke som er involvert i forhold til dette med å bli mett. Dersom man klarer å fylle tallerknen og så spiser alt opp, så blir man mett – så sant tallerknen er innen rimelighetens grenser da vel og merke. (Jeg forsøker absolutt ikke å si at alle spiser mindre og blir slankere av måtehold – jeg vet det er utrolig mange andre ting som spiller inn i dette.)

Når det gjelder alkohol, så kjenner vel alle til utfordringene man har dersom man ikke har et måtehold. Selvfølgelig er det noen som drikker litt for mye en gang i mellom, men så lenge dette ikke skjer ofte så pleier det jo ikke å være noe problem. Man kan jo også bare kjøpe inn den mengden drikkevarer man har bestemt seg for på forhånd også, så er det lettere å la vær. Men noen trives jo med det og jeg skal ikke si noe på det, selv om jeg ikke er sånn selv.

Når det gjelder trening, så tror jeg mange i dag har en utfordring med måtehold. Dagens samfunn fokuserer utrolig mye på kropp og helse, som de aller fleste av oss har fått med oss og som vi merker. Dessverre er det noen som drar dette altfor langt på den negative måten også. Jeg er selv glad i å trene, men jeg skjønner at det finnes en grense for hvor mye man kan trene før kroppen brytes sakte og sikkert ned i stedenfor det motsatte – som faktisk er det vi ønsker med trening. Trening er kjempe bra, men i riktig mengde og på riktig måte for hver og en av oss! Vi er jo ikke like

Økonomi er den siste tingen jeg nevner, og her ser man også at problemet med måtehold øker. Det har kanskje blitt litt bedre nå i det siste med situasjonen i finansverden og at man kanskje har vært litt mer engstelig for inntekten sin enn ellers, men den generelle utviklingen er jo dessverre at flere bruker mer enn det de har. Og vi kjenner vel alle til konsekvensen av dette over lengre tid. Jeg skjønner – eller, jeg skjønner det kanskje ikke helt, men jeg har hvertfall sett – at mange sliter med dette, og at det er fryktelig vanskelig å komme seg ut av vaner. Jeg har ikke masse kjempe gode råd å komme med her, men et lite tips er å planlegge ting før man kjøper de. Lag en liste over alle tingene du må ha eller alle regningene du må betale, og se hvor mye det blir til sammen. Mange ganger blir man litt overrasket over hvor mye ting faktisk koster…

Har du noen tanker om måtehold? Del de gjerne

Noen ganger er det enkelte ting som bare er veldig vanskelig å innse når de gjelder en selv som person.

For min del har jeg litt problemer med å godta at jeg har blitt eldre og har forandret meg siden jeg var 16. Så derfor tenkte jeg ta et lite oppgjør med meg selv, og ved å gjøre det offentlig så kanskje jeg klarer å innse sannheten

Etter jeg ble 16, har kroppsfasongen min endret seg. Jeg har vært så heldig at jeg har sluppet unna å legge på meg mange kilo, hvertfall så lenge jeg klarer å spise nogenlunde sunt og få trent litt, men jeg har blitt mye bredere over hoftene. Jeg er ikke noe begeistret for det faktum i det hele tatt. Min kjære synes derimot det er veldig fint (men han har jo ikke møtt meg når jeg var 16), men jeg er nå ikke enig.

Og akkurat dette er fryktelig vanskelig å godta. Jeg har trent en hel del, men må bare innse at beinbygningen min rett og slett har endret seg. Uansett hvor mye jeg skulle trene, så finnes det en begrensning på hvor slanke hoftene mine blir. Så fra nå av skal jeg gjøre et ærlig forsøk på å godta de slik de er Jeg har en halv skuff med for lite undertøy som beviser at jeg ikke har klart det til nå, men no more!

Sånn, dette tror jeg var et av de mest personlige innleggene som dukker opp her.
Håper alle har en fin fredag og gleder seg til helg. Jeg satt og skrev ned en todo-liste i går kveld over alle de tingene jeg skal rekke å gjøre i helga, og en av de er å rydde i undertøysskuffen min