Etter å ha diskutert litt av hvert med noen forskjellige venninner i det siste, så fikk jeg lyst til å skrive et lite innlegg som på en måte er rettet inn mot janteloven – derav tittelen. Vi har snakket en del om både det kroppsfokuset media og verden rundt oss presenterer, spesielt for unge jenter – og hvor utfordrene det må være å vokse opp nå.
Jeg innbiller meg hvertfall at det har blitt værre siden jeg gikk på barne- og ungdomskolen, selv om det var mye sånt som preget hverdagen da også. Janteloven synes jeg lå veldig i bakgrunn hele tiden under oppveksten. Man skal ikke tro at man er noe, og hvertfall ikke noe bedre enn andre. Da blir man bare sett på som selvopptatt og egoistisk. Allikevel synes jeg at det er litt synd at ikke vi skal få lov til å føle oss litt mer vel med oss selv. Jeg har hvertfall i mange år hatt problemer med å godta meg selv, og kanskje spesielt utifra det kroppsidealet vi får tredd nedover ørene våre.
Jeg langt ifra noen syltynn person, og med hofter og lår så er det en naturlig konsekvens at vekta ikke kan bli kjempe lav. Samtidig vil de fleste si at jeg er slank, men det er utrolig hvor mye det faktisk antall kilo har å si – spesielt når man er litt yngre. Jeg fikk en gang en kommentar om “Veier du såååå mye?!!!” når jeg og noen venninner en gang snakket om hvor mye vi veide – og det har sittet igjen i mange år etterpå. Følelsen av å alltid skulle bli tynnere for å bli pen har ligget i bakhodet.
Faktisk så tror jeg først det er nå de senere årene jeg har klart å mer godta meg selv slik jeg er. Det har kanskje også noe med at menneskene rundt meg har blitt eldre, og man har blitt mye flinkere til å kunne gi hverandre ros og komplimenter i stedenfor å være misunnelig. Så egentlig beveger vi oss kanskje sakte men sikkert bort ifra janteloven når vi blir eldre. Det føles hvertfall ut som om jeg har mer lov til å være fornøyd med meg selv enn hva jeg hadde tidligere 
Men det å være ung i dag tror jeg er værre enn før. Jeg synes kroppsidealet har beveget seg enda mer mot et ideal som få noen gang vil nå. Det værste er at jeg tror ikke man er fornøyd når man når det heller, fordi det er så psykisk at man ser ikke det samme bilde av seg selv som andre gjør. Jeg synes det er skremmende å høre hvor opptatt 8 år gamle jenter er av vekt. Det kan ikke være bra at dette er noe som venninnegjengen begynner å fokusere på i så ung alder, for det må bli enda vanskeligere å bli fornøyd med seg selv.
Jeg uttalte her om dagen at jeg gruer meg litt til oppveksten dersom jeg en gang skulle få en datter. Selvfølgelig vil man som forelder gi all den kjærlighet og støtte som man kan, og gå foran som et forbilde som er fornøyd med seg selv. Usikkerhet hos foreldre hjelper hvertfall ikke på ei ung jente sine tanker.
