Gradering fullført og oransje ble resultatet!! @ Sessas verden

Etter noen hektiske dager kan jeg endelig få tatt meg tid til å oppdatere bloggen min om alt som har skjedd også

Fredag var det julebord med jobben, og det var veldig hyggelig. Jeg holdt meg som planlagt borte fra alt med alkohol og det tror jeg var veldig lurt. Kjempe god mat og hyggelige kollegaer så det ble en fin kveld. Det ble dog litt senere enn planlagt – jeg var hjemme litt før midnatt, og da reiste jeg egentlig ganske raskt etter at vi var ferdig med middag og alle taler.
Jeg hadde jo egentlig håpet at det ikke skulle bli så veldig sent siden jeg visste at jeg måtte opp sånn ca 07.30 på lørdags morgen for å spise frokost for at den skulle synke nok innen graderingen startet.

Men akkurat det gikk fint – jeg kom meg opp 07.30, klarte få i meg litt mat selv om jeg var småkvalm pga nervøsitet. Jeg kan egentlig ikke huske sist gang jeg gruet meg så mye til noe, men det er også lenge siden jeg har trent i ca 4 måneder for noe som skal vises frem på rundt 2 timer

Oppmøte var kl 09 og da hadde jeg endelig begynt å våkne ordentlig. Det var veldig ålreit å møte alle på partiet og skravle litt før vi satte i gang, for de aller fleste hadde litt sommerfugler i magen. Greit å vite at man ikke er alene Når graderingen endelig kom i gang sånn rundt kl 10, så forsvant heldigvis all nervøsitet. Da var det bare fullt fokus på å gjøre alt så godt jeg kunne og med mest mulig innsats – selv om tellingen kan være treg i starten så betyr ikke det at man skal slappe av og utføre teknikkene tregt allikevel Det ble hvertfall en treningsøkt som ble var veldig tung og hard – jeg kan ikke huske å ha vært så sliten noen gang. Da vi var ferdige med all basisteknikk, skyggeboksing og kombinasjoner etter en times tid så begynte vi på styrke delen. Og det var beintungt.

Jeg har aldri opplevd å ha melkesyrene i beina når jeg tar vanlige situps, men det hadde jeg nå – etter 30 spensthopp som virkelig kjentes i lårmuskulaturen. Etter 30 vanlige situps og så like mange situps til med albue mot kne og ingen ben i bakken, var magemusklene ganske ødelagte også. Men heldigvis ikke noe særlig melkesyre igjen. 25 rygghev gikk ganske greit, og så kom slutten – 25 armhevninger. Smale. Som er kjempe deilig når man har brukt triceps masse i slagteknikker – eller ikke. Jeg klarte faktisk 5 stående oppe, og jeg aner ikke hvor jeg hentet den styrken fra. For jeg har aldri klart så mange før, og hvertfall ikke når jeg har vært så sliten. Resten måtte knærne hjelpe litt til, men de siste 4-5 stk tror jeg så ut som noe helt annet enn armhevninger. Men å gi seg – nei det var ikke aktuelt.

Så kom da den flotte slutten med armer rett ut til siden i 3 minutter. Med litt forskjellige små bevegelser, men armene likevel hele tiden i skulderhøyde. Det går fint i sånn ca 30 sekunder. Og så begynner det å svi. Så føles det ut som om det begynner brenne litt. Så begynner man å riste. Nei uff, det var virkelig noe av det værste jeg har opplevd – også mentalt. For man må virkelig gå dypt i seg selv for å klare å overtale seg selv om at de armene skal ikke falle nedover uansett hva.

Så er man brått ferdig – sånn rundt 90 – 105 minutter med full innsats der man skal ha fått ut absolutt alt. Vi var så slitne etterpå at vi omtrent ikke klarte å løfte opp drikkeflaskene våre selv om vi var kjempe tørste. Etter en times tid fikk vi dommen. Og jeg var kjempe fornøyd da jeg i første omgang fikk det gule beltet mitt med en god score. Og så ble det ekstra morsomt når jeg helt til slutt var en av 4 som fikk oransje på grunn av innsatsen under gradering Jeg var strålende fornøyd, og det er utrolig motiverende at det gikk så bra. At man føler at treningen gir ordentlige resultater. Så nå er motivasjonen på topp foran videre trening!!