I dag klarte vi å komme oss opp like tidlig som det vi egentlig alltid prøver på. Det å stå opp tidlig er ingen hyggelig opplevelse og de første minuttene så nektet det ene øyet mitt å åpne seg overhode – og det tok litt tid før det ga seg. I tillegg begynner det jo å bli ganske så mørkt ute nå på morgenkvisten så jeg er veldig glad for den vekkerklokka mi i denne mørketiden.
Og selv om jeg klarte komme meg opp tidlig så følte jeg i etterkant at jeg ikke sto opp på det aller beste beinet i dag. Når jeg er litt trøtt så innbiller jeg meg at jeg kan både bli litt kort og krass og i det hele tatt lite hyggelig å ha med å gjøre. Sånn følte jeg meg i dag, så jeg følte at Alex trengte en liten unnskyldning i etterkant for oppførselen min. Føler meg ikke som noen særlig ålreit kjærste i etterkant av sånne episoder – men han hadde egentlig ikke reagert så mye på det. Så kanskje var jeg så trøtt at det påvirket min egen oppfatning av situasjonen også.
Men men. Jeg var nå hvertfall tidlig oppe og tidlig på jobb så jeg kan også reise tidlig hjem fra jobb og det ser jeg jo selvfølgelig frem til 
